Ny redaktør for «Orgelspeilet» fra 2009, Sven. Hvem er du egentlig?

Jeg er en ung mann på omtrent 50. Jeg arbeider som lærer og rådgiver på ungdomstrinnet på Linderud skole i Oslo. Der har jeg holdt til i over 25 år, så det må være et godt sted å være. Ellers er jeg nå bosatt på Bjørkelangen. Etter et helt liv i Oslo er det litt av en overgang. Men jeg trives der!

Lærer – du jobber som musikklærer, da?Jeg underviser primært i matematikk, naturfag og samfunnsfag. Dette er fag jeg trives godt med. Av og til er jeg innom andre fag også. Og: Ja, også musikk, men det er ikke mitt yndlingsfag i skolen. Læreplanen i musikk og elevenes musikkinteresser stemmer nok ikke helt overens med mine interesser. Men det har vært morsomt og vellykket med ulike prosjekter innen musikk og drama, musikkvideo, og musikk og bevegelse. En gang i mellom dukker det opp en elev som vil noe spesielt med musikk, kanskje til og med innen «klassisk» eller jazz. Da er det interessant å veilede vedkommende i musikkhistorie, musikkunnskap og interpretasjon. Men jeg har nok ikke hatt noen organist som elev…Hvorfor i alle dager ble du redaktør av «Orgelspeilet»?

Det må du nesten spørre Orgelselskapets styret om. Det var deres ide. Etter at Guttorm Ihlebæk valgte å fratre samlet styret seg om meg. De har jo sett at jeg har levert stoff til bladet gjennom en del år, og vært aktiv i Orgelselskapet siden oppstarten. Jeg ble nå spurt, og gikk i tenkeboksen en helg. Og resultatet av tenkingen ser du nå.

Er du kvalifisert som redaktør, du som er realfagslærer?

Jeg har ikke journalistutdanning, hvis det er det du tenker på. Men det tror jeg ikke de tidligere redaktørene har hatt særlig mye av heller. Men jeg
har faktisk vært lærer og veileder i valgfaget skoleavis! Og når det gjelder orgelkunnskap mener jeg at jeg absolutt kan være kvalifisert, selv om jeg ikke har noen formell musikkutdanning utover 30 studiepoeng på
lærerhøgskolen.

Men hva er da din «uformelle kompetanse», hvis vi kan bruke et slikt uttrykk?

Jeg har vært fascinert av orgelet siden jeg som 7-åring fikk oppleve Rolf Karlsen spille Sandvolds «Introduksjon og passacaglia» i Oslo Domkirke mens jeg fikk krabbe rundt spillepulten og inni(!) orgelet. Det ble starten på noe som kan minne om en besettelse. Siden da har jeg spilt på, lyttet til, lest om og ikke minst opplevd orgler. Jeg har vikariert mye som organist i Osloområdet. Det innebærer erfaringer med mange ulike instrumenter. Orgelet i Uranienborg kirke har betydd mye for meg; jeg er veldig glad i det instrumentet! Jeg vikarierte for John Lammetun der i over 15 år, og jeg har lært utrolig mye om orgler, orgelspill og orgelmusikk av ham! Ellers har jeg jobbet med musikk så lenge jeg kan huske. Jeg spiller blokkfløyte og tverrfløyte, og har spilt i renessanse- og barokkensembler på originalinstrumenter. Jeg er relativt dyktig som pianist og cembalist, og en habil continuo-spiller. I tillegg har jeg brede musikkhistoriske kunnskaper.

Er det barokkmusikken som ligger ditt hjerte nærmest?

Det var nok det en gang. Bach, selvfølgelig! Og Telemann, og de franske clavecinistene, med Couperin-dynastiet i spissen. Jeg lærte etter hvert mye fransk spillestil av Ketil Haugsand. Det blir jeg aldri ferdig med. Men i barneårene ble jeg kjent med Ernst Pepping og Joseph Ahrens via Rolf Karlsen, og John Lammetun viste meg Messiaen. Og så jeg er svak for Sandvold, særlig orgelsonaten. Når det gjelder orgel vil jeg si at jeg først og fremst er opptatt av fransk, tysk og norsk musikk. Men det er jo så mye musikk som er fantastisk. Ralph Vaughan Williams – han er stor! Dvorak og Janacek. De store russerne. Og Monteverdi. Og… – det er enormt mye å ta av! Det blir egentlig galt å bare nevne noen få.

Hva med ditt yndlingsorgel?

Det er nok ikke er bygget ennå. Men det vil aldri kunne bli bare ett orgel for meg. Det spesielle med orgelet som instrument er at det ikke finnes ett enkelt instrument som kan dekke alle behov. Vi trenger et mangfold. Av de instrumentene jeg har blitt spesielt glad i må jeg nevne Ryde & Bergs i Fossum kirke i Oslo. Det bare har 19 stemmer, men er så klokt disponert og elegant intonert! Og så er jeg svak for Jørgensens store orgel i Paulus kirke. Restaureringsbehov! I Sverige har vi P.-G. Andersens orgel i Skara Domkyrka og i Danmark står Marcussen-orgelet i St. Jacobi i Varde som noe helt spesielt for meg. Og så er det vel en 30-40 orgler til…

Noe mer du vil si?

To ting. For det første tror jeg det er viktig at Orgelselskapet har med seg aktive amatører, som et supplement til de fagutdannede. Orgelbyggere og organister er avhengig av et «marked» av interesserte tilhørere. Hvorfor ikke engasjere dem aktivt, og få innblikk i hva disse er opptatt av? Og så må medlemmene levere stoff til redaktøren. Jeg kan ikke skrive alt selv!